I går var det Spormøte igjen. Torstein Bjorland snakket mye om dette å fornekte seg selv. Tøft tema, veldig utfordrende, men samtidig veldig viktig. Jeg kjenner egentlig at jeg er ganske rolig med tanke på hvilken skole jeg skal gå på neste år. Kristne kan bruke så mange år vi vil på å "forberede" seg på det som skal skje, akkurat som om vi vet eller bestemmer oss for hva vi skal gjøre for Gud i fremtiden. Men jeg tror at realiteten er at vi ikke vet helt hvilke veier vi skal gå. Vi trenger ikke å bruke flere år på forberedelser, når vi kanskje allerede er "i bruk" der vi nå bor. Uansett om jeg velger San Francisco eller Perth neste år, vet jeg at jeg kan bli brukt uansett.
Men jeg ser også at om jeg ønsker å jobbe i Norge i fremtiden (men det aner jo ikke jeg), spesielt da innen rusmiljø og fattigdom, så vil kanskje SanFran virke som et godt grunnlag.
Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler meg veldig rolig når jeg tenker på å begynne i San Francisco.
Jeg har sett litt på de to alternativene:
Australia: Jeg er sikker på at jeg vil bli utfordret på de fleste områdene i mitt liv. Samtidig har det i mine øyne blitt det sikre/lette valget. Perth er en stor by, men ikke en STOR by (Forstår?). Det ligger fint til, samtidig som det ligger masse fine parker rundt.
San Francisco: Her tenker jeg at jeg blir utfordret ekstremt mye. Vi snakker ikke om shoppingstrøkene i byen, men midt i tjukkeste slum med fattigdom og rus. Det er det harde/vanskelige valget.
Det harde valget... Kanskje det er derfor jeg føler meg mer trukket mot nettopp SanF?
Javel, det viser seg at harddisken på macen min er totalt vraket, så derfor blir det ingen mulighet for å få hentet ut filene mine heller. Jeg kan prøve å gå til en spesialist, men hvor ingenting blir lovet, og det vil koste penger (masse) uansett.
Istedet kan jeg få full reklamasjon på macen, som vil si at jeg får en ny harddisk, og de fikser de ytre skadene på macen. Disse skadene har noen kanskje hørt om, men for å bekrefte; jeg datt av et skateboard (longboard) i god fart nedover Oalsgaten i Sandnes. Klokken tre på natten. Med macen på ryggen. Takk og lov at det gikk verst utover ribbena!
I dag har jeg filmet UKM Sandnes. Jeg hadde med meg filmgruppen min på L54, og fikk også hjelp av en i teknikkergruppen på L54. Det var veldig kjekt for min del, men samtidig var det kanon kjekt å se at mine "elever" var skikkelig giret de også!
Macintosh. Følelsen av å sitte på en mac igjen gjør meg glad! Den er et monster! 24 tommer er svært!
Takk Svenni! Han drar på en verdensturne i morgen. Skal først til London (COYS), deretter til Sør-Afrika for å hoppe i strikk, så til USA for å treffe en venn fra DTS, så til New Zealand, for 3 måneders bibelstudie. Alene. God tur kompis!
Ikveld fikk jeg besøk av Henrik, som sikkert er den eneste av de "gode gamle vennene" mine som er igjen i Sandnes. Problemet med å ha gått på Media, er at i motsetning til fag som bygg eller elektro, så går ikke medieelever ut i lære, som gjør at de blir i boende i området. Nei, de må ha mer utdanning. Derfor har flere av mine venner, både fra media, men også allmenn, flyttet fra Sandnes. Godiser som Andreas H. og Sebbi har begynt i militæret, som gjør at også de er borte vekk. Henrik er nesten den eneste igjen.
Merkelig nok har det ikke vært mye samhold, men det var kjekt å treffe ham ikveld. Vi så blant annent "Dumpet av Sarah Marshall", som var en hysterisk morsom film.
Bare så jeg ikke blir misforstått, etter å bodd ett halvt år med Michael David Woodcock, som merkelig nok har bekjente OVERALT, så gjør det at jeg har fått flere nye bekjentskap.
Ellers har jeg fridag i morgen. Herlig. Tenkte jeg skulle inn til Stavanger for å lever macen. Lørdag skal jeg filme Ungdommens Kulturmønstring (UKM), noe som kan bli mye arbeid, men jeg tror det vil bli konge!
På søndag skal jeg lansere nettsiden til Misjonssalen. Gleder meg, kjenner det er godt å være ferdig med alt som måtte gjøres før en eventuell publisering. Ellers har jeg idag hatt min første kontordag i Misjonssalen UTEN pc. Utrolig stor hindring. Ellers har det gjort at jeg har fått masse system i papirer (til og med laget en perm!). Noe måtte jeg jo gjøre! Ellers har jeg installert nytt bredbånd i MS, som gjør at vi endelig har trådløst, og mye kjappere!
En god nyhet er at mens jeg skal prøve å få ordnet den gamle, har jeg mulighet for å låne Svenni sin splitter nye iMac 24 tommer, som er gigantisk! Han har Photoshop installert på denne, som er det programmet jeg trenger mest på jobb.
Ellers er jeg blitt veldig usikker når det gjelder neste år. Har bestemt meg for å dra på en DTS (Disciple Training School), men har nå havnet i ett dilemma om det blir i Australia, noe som alltid har vært planen. Dette er en Sports-skole for de som lurer. Men nå har jeg fått en stor følelse av at kanskje jeg skal til San Francisco istedet. Dette er en skole som jobber midt i tjukkeste slum-sentrum i storbyen, og jobber innad i rusmiljø, samt de fattige og uteliggere.
Min kjære macbook er nede for telling.
Jeg kom hjem fra Sebbi, ca 2 tiden onsdag kveld/natt til torsdag. Jeg var i godt humør, noe som sier seg selv etter å ha sett både Jurassic Park 1 OG 2 (ikke minst mitt samvær med Sebbi!). Så kom jeg hjem, tenkte jeg skulle skjekke mailen min, men det var mørkt. Strømmen var plugget i, så hvorfor er skjermen mørk? Nå lager den masse lyder og det kommer opp et spørsmålstegn hver gang jeg prøver å starte den.
Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte.
Tårene kom aldri, det eneste som skjedde var en tom følelse i hele kroppen.
Jeg prøver med min blogg å få lesere til å bli mer deppet enn jeg er! Jeg trenger den dataen! 50% av arbeidet mitt hver uke er avhengig av den macen! Jeg må si jeg driter litt i om 14 tusen kroner er ødelagt, bare jeg kan få tilbake mine mangfoldige timebrukte filer som ligger på den.
Vel, ellers lite som skjer, mitt hjerte er i sorg.
Eg hadde ein gjesteopptreden i Tryggheims-bandet "Vigdis Revolver",
som kvert år deltar på Lundeneset Grand Prix og Tryggheim Grand Prix
Denne helgå va me på neset, med nærmare 600 i publikum,
og spelte "The Offspring - The Kids Aren't Allright"
Kem andre enn "Vigdis Revolver" stikke av med seieren? Så gratulere te meg sjøl
og mine med musikere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Sivilarbeider
50% Misjonssalen
50% L54 - Ungdomscafé
